Bokmålsordboka
avstandtaking, avstandtaing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en avstandtaing | avstandtaingen | avstandtainger | avstandtaingene |
| en avstandtaking | avstandtakingen | avstandtakinger | avstandtakingene | |
| hunkjønn | ei/en avstandtaing | avstandtainga | avstandtainger | avstandtaingene |
| ei/en avstandtaking | avstandtakinga | avstandtakinger | avstandtakingene | |
Betydning og bruk
det å ta avstand (1) fra noe eller noen;